Selvdestruktiv atferd 

Når vi på en eller annen måte skader egen helse, fysisk eller psykisk, kaller vi det selvdestruktiv atferd eller selvskading. Det kan innebære å skjære seg selv, overdreven alkoholbruk, rusmisbruk, eller annen risikofylt atferd som å utsette seg for fysisk fare. Det kan også vise seg gjennom at du blir værende i skadelige relasjoner der du blir utsatt for psykisk eller fysisk mishandling. 

Selvdestruktiv atferd kan være vanskelig å forstå, både for den som utøver den og for dem som er rundt. Som regel er det egentlig ikke et ønske om å skade seg, men heller en form for mestringsstrategi for å håndtere indre smerte. Den kan være et uttrykk for et ønske om å få kontroll over en situasjon som føles ute av kontroll, eller en måte å "straffe" seg selv på, ut fra en forestilling om egne uakseptable feil eller svakheter. 

I øyeblikket kan det oppleves som om selvdestruktiviteten lindrer smerten, men det er forbigående. Vanligvis vil den øke på sikt, og en ond sirkel oppstår. Skadelige handlinger følges av selvforakt og negative tanker, og deretter av ny selvdestruktivitet. Selvdestruktiv atferd kan få alvorlige konsekvenser både for fysisk og psykisk helse, og kan påvirke andre områder av livet, som relasjoner, arbeid og sosialt liv. Skam over atferden, sammen med skyld og selvforakt, kan føre til behov for å isolere seg, noe som igjen gjør det vanskelig å be om hjelp.

Psykodynamisk tilnærming

Innen det psykodynamiske perspektivet forstås selvdestruktiv atferd som et kompleks forsøk på å håndtere dype, ubehandlede emosjonelle smertepunkter. Under ligger depressive følelser, håpløshet, skyld og angst, eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD) fra traumer som overgrep eller omsorgssvikt. Det kan også handle om et ønske om å bryte gjennom følelsen av nummenhet som følge av følelsesmessig utmattelse eller utbrenthet. Når følelser ikke kan uttrykkes eller bearbeides direkte, kan vi ty til selvdestruktivitet som beskyttelsesmekanisme i håp om at smerten kan lindres. Selvdestruktiv atferd er en av mange måter vi prøver å beskytte oss mot et strevsomt indre liv som vi ikke forstår. Psykodynamisk terapi søker å identifisere og bearbeide disse underliggende behovene og konfliktene. Gjennom terapi får vi hjelp til å gjenkjenne og tenke rundt disse destruktive atferdsmønstrene slik at vi kan bearbeide og håndtere emosjonell smerte på konstruktive måter.